Efter friskolereformen med införandet av skolpeng och fritt vinstuttag har svensk skola hamnat i strykklass. En skola som norska Höyre drömmer om. Det skriver Ebba Boye på norska tankesmedjan Manifest.
Både Høyre og Fremskrittspartiet ønsker flere privatskoler i Norge hvis de vinner valget i 2013. I de kommunene de har makt innfører de en markedsstyrt skole, med fritt skolevalg, ”voucher”-finansiering (pengene følger eleven) og offentliggjøring av testresultater. I Sverige gjennomførte de Høyres drømmeskole allerede på 90-tallet. Med privatskoler, fritt skolevalg og stykkprisfinansiering skulle valgfrihet og konkurranse sørge for at Sverige fikk verdens beste skole.
I dag er det krisestemning i Sverige. I 2009 hadde Sverige falt fra 3. til 19. plass på PISA-undersøkelser i leseforståelse. Hver femte elev når ikke i løpet av videregående det nivået i matematikkunnskaper som man er forventet å ha bruk for i voksenlivet. I tillegg hadde elevenes klassebakgrunn fått mer å si for hvilken skole elevene starter på, og det ble avslørt store kvalitetsforskjeller mellom skolene. Dette var i sterk kontrast til Sveriges tradisjonelt ledende posisjon med hensyn til likhet i skolesystemet. Hva hadde skjedd med høyresidas drømmeskole?
Det har ikke alltid vært slik. På 90-tallet kunne Sverige skryte av at de hadde verdens beste skole. De havnet på topp i alle internasjonale undersøkelser. Leseforståelsen blant yngre elever var blant de beste i OECD, i naturfag var svenske ungdommer på topp. Et spesielt kjennetegn ved den svenske skolen var de lave forskjellene i resultater mellom elevene, og også mellom skoler. Det var ikke først og fremst en elite med elever som gjorde det eksepsjonelt bra; svenske skoleelever fikk jevnt over veldig gode resultater.
Visjonen for Høyres søsterparti i Sverige på 90-tallet ligner mye på de visjonene Høyre har for den norske skolen i dag. Etter ni år med sosialdemokratisk styre vant høyreblokken valget i Sverige i 1991. Carl Bildt hadde visjonene klare: «I løpet av 90-tallet skal vi skape Europas beste skole. Alle skal få rett til å fritt velge skole. De offentlige bidragene skal i prinsippet følge eleven». Tidligere hadde det eksistert noen få private skoler finansiert av elevbidrag. De fleste fantes i Stockholms-området og lokket til seg overklassens barn. Nå ville den nye borgerlige regjeringen tilby elevene «valgfrihet på like vilkår».
Da reformene kom var det mye snakk om alle de foreldrestyrte grendeskolene som skulle blomstre. Det ble ikke satt begrensninger på hvor mye profitt det er lov å ta ut av de svenske skolene. Resultatet er i dag at 47 prosent av de videregående skolene i Sverige private. Av disse drives 84 prosent som aksjeselskap. Flere eies av risikokapitalister som kan føres tilbake til internasjonale skatteparadis. Fem skolekonsern dominerte markedet for privatskoler og de hadde en samlet profitt på over 400 millioner kroner i 2009. Dette er på tross av at skolene er hundre prosent skattefinansierte. All profitten kommer direkte fra kommunekassene.
Men det er ikke bare privatskolene som er årsaken til problemene i den svenske skolen. Den siste rapporten fra det svenske utdanningsdirektoratet oppsummerer endringene i den svenske skolen med at «skolen har fått et tydeligere preg av markedsretting. Kommuner, skoleeiere, skoler, foreldre og elever har blitt, og oppfører seg som, markedsaktører.» Fritt skolevalg og stykkprisfinansiering skaper et skolemarked der skolene skal konkurrere om elevene. Svenske skoleforskere advarer mot at det frie skolevalget har blitt en ”sorteringsmaskin”, der foreldrene til godt motiverte og høytpresterende elever aktivt velger visse skoler og velger bort andre skoler. Skoleforskeren Bo Malmberg konstaterer: ”De privilegerte gruppene utnytter fritt skolevalg for å unngå kontakt med de underprivilegerte gruppene”.
Tross de alvorlige konsekvensene for Sverige tror vi ikke høyresida i Norge vil ombestemme seg i dette spørsmålet. Men vi håper norske velgere lærer av erfaringene fra Sverige. Det er mye som står på spill i politiske veivalg.
Ebba Boye, utredare norska tankesmedjan Manifest.
Följ Dagens Arena på Facebook och Twitter, och prenumerera på vårt nyhetsbrev för att ta del av granskande journalistik, nyheter, opinion och fördjupning.
